Sortland dialekt

Oppgaven var at vi skulle velge en dialekt og beskrive den. Jeg har ikke noe spesielt forhold til noen dialekter utenom min egen så jeg måtte søke litt for å finne en dialekt jeg ville jobbe med. Som tidligere nevnt leste jeg både Bly og Bisettelsen av Lars Saabye Christensen til særemne mitt, i disse bøkene var det mye av handligen som foregikk i Sortland. Da jeg kom over denne dialekten på dialekteksperten så måtte jeg jo bare velge den.

'

I Sortland brukes det høytone. Sortland ligger ikke alt for langt fra Tromsø så de snakker ikke så alt forskjellig fra Tromsø dialekt. Når vi da skal se på høytone eller lavtone kan bruke Tromsø dialekten for å gjøre det litt lettere. Hvis man sier Sortland på Østlandsk dialekt og Tromsø dialekt og man hører forskjellen, Tromsø (Sortland) dialkten legger trykk på de siste stavelsene. Sortland dialekten har også palatalisering, de sier for eksempel mainn. Verbene i denne dialkten har heller ingen ending i infinitiv, altså apokope. Som mange andre steder i Norge sier de ikkje. Når det kommer til personlig pronomen 1. person entall sier de æ, og i 1. person flertall sier de vi. De har også bla sterke verb i presens som kjem.

Du kan høre en søt liten historie om nordavinden og sola på Sortlands dialekt her

Nyromantikk, modernisme vs det moderne prosjektet

Litteraturhistorisk sett blir 1890-årene kalt gjerne kalt for nyromantikken. Man kan si at nyromantikken var oppgjør mot den realistiske og naturalistiske skrivekunsten som var problemorientert og samfunnskritisk. Nå ville dikterene skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle menneskesinnet.

Kjennetegn på nyromantikken:
- Dikterne vender seg i noen grad bort fra parolen om å «sette problemer under debatt»
- Noe mindre interesse for å forklare 'alt' ut fra arv og miljø
- Fornyet interesse for tidligere romantiske perioder som høyromantikk, nasjonalromantikk og «middelalder».Derav forestillingen om en ny romantikk
- Lyrikken blomstrer, også i prosastilen. Romanen og dramaet lever videre, men preges av det
man gjerne kaller 'tidsånden'
- Merkbar inspirasjon fra eventyr, sagn, folkevise, folketro og det Moltke Moe kalte 'mytisk tenkesett'
- Omgivelser, f.eks. natur- og gatebilder, oppfattes i utstrakt grad sinnbilldedlig
- Diktningen/litteraturen blir (til dels) mer subjetivistisk
- Diktningen interesserer seg for ekstreme sjelstilstander og diverse former for oppløsning like til personlighetsspaltning
- Enkeltmenneskets stemninger og gåtefulle innfall kommer i fokus
- Sjalusi, angst, ensomhet, fremmedfølelse og mystikk er viktige stikkord
- Interesse for å beskrive samfunnsformer i oppløsning
- Religiøse spørsmål kommer mer i fokus igjen
- Impresjonistiske stiltrekk florerer som aldri før

En annen måte å se nyromantikken på er å knytte den til modernismen. I 1890-årene er det vanlig å snakke om den dekadanse følelse i både Europa og Norge. Industrisamfunnet og storbyen bidro til fremmedgjøring og livstretthet. De gamle verdiene hadde mistet mye av sin mening, og gudstroen var i krise. Et av de viktigste kjennetegnene på modernismen er nettopp dekadanse og følelsen av fremmedgjøring.

Flere kjennetegn på modernismen:
- Tradisjonelle verdier og religionens virkelighetforståelse mister sin mening
- Dekadanse
- Fremmedgjøring og livstretthet
- Eksprimentelle tekster: sjangerblandinger og nye skrivemåter
- Orginalitet: skrivemåten skulle være alt annet en det den hadde vært før

De største forskjellene mellom "Det Moderne prosjektet" og modernismen er optimisme og fremskrittstro. "Det Moderne prosjektet" kjennetegnes av frihet og fremskritt. Dikterene i det moderne prosjektet var positive til endringene som skjedde i samfunnet. Vi kan si at modernismen er en slags reaksjon på disse endringene til et mer moderne samfunn, og dikterne var mer pessimistiske og mer skeptiske til forandringene.


Bildet: Nighthawks av Edward Hopper.
Edward Hopper var en modernistisk kunstner. Bildet illusterer ensomhet i det urbane samfunn.

Valle dialekt

Forteljing av Knut K. Homme

- Normalisering frå Valle dialekt til nynorsk

Valle dialekt:

Maten æ 'kji så viktig'e fysst an æ mett'e å hèv' nóg av 'ó, men fysst an æ solten å inkji hève matbiten, då æ dèt det viktigaste i verdinn for åkkå. Nò gange mi i handelsbúó å blé åkkå mat'e ó' stappfudde hyllu, å dei fléste tenkje vel mindri på kvæ som skaffar maten, ko det krèv'e av arbeid å aire innsatsfaktóra.

Men mi sku 'kji så langt ti' bakers i tíinn førr'ell kvær laut skaffe si maten sjav'e, i allfall på bygdó. Å då va hausti avgjèrandi for den lange vetretíí. Kvendagsmaten va' brau å graut'e, graut'e å brau. Men ti' jóle laut da have nåkå sjessi, nåkå spisielt. Å då våre mange ti' heis ette jólefisk'e, dissom da inkji ha' vòre på gåttæ å fengje fisk'e då.

Jólefiskjen laut helst'e vère stór'e å rau'e, å då laut an på hågheian. Fyre jól ha' fókk tòlig gó' tíd, å da kunna vère borti nåkå dage. Búin våre kalde å dagan stutte, så an måtte klæ seg godt å dytte seg mæ tjell å fyddu ell' ruggu om néttan. Mæ eldskjíni flakka på dei timra veggjó, fudde av nomn, varte det fortålt mang' a sòge - dei lange kveldí.

Nynorsk:

Maten er ikkje så viktig når ein først er mett og har nok, men om ein blir svolten og ikkje har mat, er det viktigast i verden. Nå går me til butikken kor vi kan velje frå dei stappfulle hyllane, men dei fleste tenkjer vel ikkje på kven som skaffar maten, og kva som krevjast av arbeid og anna innsats.

Vi skal ikkje så langt tilbake i tid før ein måtte skaffe maten sjølv, i alle fall på bygda. Og da var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kveldsmaten var brød og graut, graut og brød. Men til jula var det noko godt, noko spesielt. Og da drog mange til fjells etter julefisk om dei ikkje hadde vori i bekken og fanga fisk ennå.

Julefisken skulle helst vere stor og raud, og den skulle vere frå høgfjellet. Før jul har folk ganske god tid, og da kunne dei vere borte nokon dagar. Husa var kalde og dagane korte, så ein måtte kle seg godt og pakke seg inn i ullteppe og sengeteppet av skinnfellar. Mens skinnet frå elda flakka på dei lafta veggane, fulle av namn, ble det fortalt mange historier i dei lange kveldane.

19.1

I dag har jeg brukt hele dagen til å lese særemnebok.

Som jeg har skrevet tidligere skal jeg ta for meg Kim Karlsens utvilkling igjennom de tre bøkene; Beatles, Bly og Bisettelsen. I tillegg til å se på Kim Karlsen skal jeg ta for meg utvilklingen i vennegjengen.

Det Moderne Dramaets Far

Henrik Ibsen (1828-1906) var en stor norsk dikter med stor betydning internasjonalt. Han har påvirket en rekke forfattere gjennom tidene og har blitt kalt for det moderne drama sin far. Hans stykker regnes som å være verdens mest spilte etter Shakespeare. Ibsen var en stor tenker og han var veldig opptatt av nye ideer og tanker i tiden. Dette ble skuespillene hans påvirket av, og han utviklet samfunndramaer. Ibsens dramaer skildrer som oftest enkeltmennesket og dens frihet, samtidig som de skildrer samfunnsproblemer.

Ibsen i sin første del av forfatterskapet i en romantisk og nasjonalromantisk, men det er hans senerer og realistiske verker han er kjent for. I 1870 sier Georg Brandes at det er debatt som gjør litteraturen levende. Dette ble hørt over hele Europa, derfor handlet denne tiden om å sette problemer under debatt. Forfatterne kom ikke frem til en løsning men fikk publikum til å tenke og skape sterke meninger. Ibsen skrev som sagt bla i den realistiske perioden i litteraturhistorien. Den realistiske perioden skildret nåtiden, samfunnskritikk og enkeltmenneskets rett til å bestemme over seg selv. Ibsens skuespill, Peer Gynt skildrer dette. Peer bestemmer seg å vike unna problemene sine, som etterhvert innhenter han. Han skildret også samfunnet og dets institusjoner. Som de fleste andre realister debatterte han ekteskap, kjønnsroller og samfunnsforhold i et hverdagslig og realistisk miljø. Senere i livet i takt med tiden ble han også mer opptatt av menneskets psykologi og tankegang.

Den retrospektive metoden er brukt for å se tilbake i tid, bakgrunnen til en nåværende handling. Det gir publikum en mulighet til å ta del i de siste timene av en årelang konflikt. Fortiden blir avdekket av dialogen i nåtiden og det som alt skjer er en konsekvens av noe som har skjedd før.

Språkdebatt

Det er nå dags for språkdebatt i norsken. Jeg har fått æren av å innlede nynorskfantasten, Ivar Aasen.

Ivar Aasen gikk i mange år fra bygd til bygd og fra gård til gård for å skrive ned alle dialektord og ordformer han hørte. Det førte til at han i 1848 gav ut Det Norske Folkesprogs
Grammatik, og i 1850 Ordbog over den norske Folkesprog.

Aasen var både en romantiker og en realist så i stedet for å skrive om hvordan språket burde være, beskrev hvordan det faktisk var. Han beskrev folkespråkets setningsbygning og ordforråd. Han forklarte hvordan dialektene hadde forandret seg fra det gammelnorske språket. Etterhvert brukte han det han hadde kommet fram til for å lage det han kalte en normalform for norsk.

Det var Ivar Aasen sin linje som førte fram til det nynorske språket.



IVAR AASEN ER BEDRE ENN KNUD KNUDSEN!

Særemne

Særemne, ja.

Jeg har valgt å lese Lars Saabye Christensens triologi; Beatles, Bly og Bisettelsen om guttengjengen på fire; Kim, Ola, Seb og Gunnar aka Paul McCartney, Ringo Starr, George Harrison og John Lennon. Disse romanene faller under sjangeren, oppvekstromaner. Å forme en problemstilling for dette temaet ble derimot litt vanskeligere, men jeg kom frem til at jeg vil skrive om utviklingen i denne guttegjengen igjennom de tre bøkene. Jeg skal skrive om hvordan disse guttene utvikler seg i løpet av årene (mest kim karlsen), og hvordan forholdet i gjengen (venneforholdet) utvikler seg.

Det er et kjent fenomen at det venneskapet man har som ung ikke alltid holder ut hele livet, det er mye som skjer inviduelt og det er lett å skli fra hverandre. Alle har forskjellige mål i livet og må på et punkt gå sin egen vei, slik som disse fire guttene gjør etter gymnaset i slutten av den første romanen, Beatles. Beatles tar for seg gjengen fra 1965 til 1972 hvor de er uadskillige i kampen mot de voksenes verden. Musikk, fotball og jenter er drivkraften for utviklingen.

Den neste boken jeg skal begi ut på er Bly, en fortsettelse av Beatles. Det skal bli spennende å se hva som skjer i disse guttene sitt liv på veien inn i en ny livsfase og hvilken vei de velger å gå før jeg ender med å lese Bisettelsen. Jeg kan tenke meg at Bisettelsen er en vemodig bok fylt med melankolske svar.