Språkdebatt

Det er nå dags for språkdebatt i norsken. Jeg har fått æren av å innlede nynorskfantasten, Ivar Aasen.

Ivar Aasen gikk i mange år fra bygd til bygd og fra gård til gård for å skrive ned alle dialektord og ordformer han hørte. Det førte til at han i 1848 gav ut Det Norske Folkesprogs
Grammatik, og i 1850 Ordbog over den norske Folkesprog.

Aasen var både en romantiker og en realist så i stedet for å skrive om hvordan språket burde være, beskrev hvordan det faktisk var. Han beskrev folkespråkets setningsbygning og ordforråd. Han forklarte hvordan dialektene hadde forandret seg fra det gammelnorske språket. Etterhvert brukte han det han hadde kommet fram til for å lage det han kalte en normalform for norsk.

Det var Ivar Aasen sin linje som førte fram til det nynorske språket.



IVAR AASEN ER BEDRE ENN KNUD KNUDSEN!

Særemne

Særemne, ja.

Jeg har valgt å lese Lars Saabye Christensens triologi; Beatles, Bly og Bisettelsen om guttengjengen på fire; Kim, Ola, Seb og Gunnar aka Paul McCartney, Ringo Starr, George Harrison og John Lennon. Disse romanene faller under sjangeren, oppvekstromaner. Å forme en problemstilling for dette temaet ble derimot litt vanskeligere, men jeg kom frem til at jeg vil skrive om utviklingen i denne guttegjengen igjennom de tre bøkene. Jeg skal skrive om hvordan disse guttene utvikler seg i løpet av årene (mest kim karlsen), og hvordan forholdet i gjengen (venneforholdet) utvikler seg.

Det er et kjent fenomen at det venneskapet man har som ung ikke alltid holder ut hele livet, det er mye som skjer inviduelt og det er lett å skli fra hverandre. Alle har forskjellige mål i livet og må på et punkt gå sin egen vei, slik som disse fire guttene gjør etter gymnaset i slutten av den første romanen, Beatles. Beatles tar for seg gjengen fra 1965 til 1972 hvor de er uadskillige i kampen mot de voksenes verden. Musikk, fotball og jenter er drivkraften for utviklingen.

Den neste boken jeg skal begi ut på er Bly, en fortsettelse av Beatles. Det skal bli spennende å se hva som skjer i disse guttene sitt liv på veien inn i en ny livsfase og hvilken vei de velger å gå før jeg ender med å lese Bisettelsen. Jeg kan tenke meg at Bisettelsen er en vemodig bok fylt med melankolske svar.