Henrik Ibsen (1828-1906) var en stor norsk dikter med stor betydning internasjonalt. Han har påvirket en rekke forfattere gjennom tidene og har blitt kalt for det moderne drama sin far. Hans stykker regnes som å være verdens mest spilte etter Shakespeare. Ibsen var en stor tenker og han var veldig opptatt av nye ideer og tanker i tiden. Dette ble skuespillene hans påvirket av, og han utviklet samfunndramaer. Ibsens dramaer skildrer som oftest enkeltmennesket og dens frihet, samtidig som de skildrer samfunnsproblemer.Ibsen i sin første del av forfatterskapet i en romantisk og nasjonalromantisk, men det er hans senerer og realistiske verker han er kjent for. I 1870 sier Georg Brandes at det er debatt som gjør litteraturen levende. Dette ble hørt over hele Europa, derfor handlet denne tiden om å sette problemer under debatt. Forfatterne kom ikke frem til en løsning men fikk publikum til å tenke og skape sterke meninger. Ibsen skrev som sagt bla i den realistiske perioden i litteraturhistorien. Den realistiske perioden skildret nåtiden, samfunnskritikk og enkeltmenneskets rett til å bestemme over seg selv. Ibsens skuespill, Peer Gynt skildrer dette. Peer bestemmer seg å vike unna problemene sine, som etterhvert innhenter han. Han skildret også samfunnet og dets institusjoner. Som de fleste andre realister debatterte han ekteskap, kjønnsroller og samfunnsforhold i et hverdagslig og realistisk miljø. Senere i livet i takt med tiden ble han også mer opptatt av menneskets psykologi og tankegang.
Den retrospektive metoden er brukt for å se tilbake i tid, bakgrunnen til en nåværende handling. Det gir publikum en mulighet til å ta del i de siste timene av en årelang konflikt. Fortiden blir avdekket av dialogen i nåtiden og det som alt skjer er en konsekvens av noe som har skjedd før.
