Sortland dialekt

Oppgaven var at vi skulle velge en dialekt og beskrive den. Jeg har ikke noe spesielt forhold til noen dialekter utenom min egen så jeg måtte søke litt for å finne en dialekt jeg ville jobbe med. Som tidligere nevnt leste jeg både Bly og Bisettelsen av Lars Saabye Christensen til særemne mitt, i disse bøkene var det mye av handligen som foregikk i Sortland. Da jeg kom over denne dialekten på dialekteksperten så måtte jeg jo bare velge den.

'

I Sortland brukes det høytone. Sortland ligger ikke alt for langt fra Tromsø så de snakker ikke så alt forskjellig fra Tromsø dialekt. Når vi da skal se på høytone eller lavtone kan bruke Tromsø dialekten for å gjøre det litt lettere. Hvis man sier Sortland på Østlandsk dialekt og Tromsø dialekt og man hører forskjellen, Tromsø (Sortland) dialkten legger trykk på de siste stavelsene. Sortland dialekten har også palatalisering, de sier for eksempel mainn. Verbene i denne dialkten har heller ingen ending i infinitiv, altså apokope. Som mange andre steder i Norge sier de ikkje. Når det kommer til personlig pronomen 1. person entall sier de æ, og i 1. person flertall sier de vi. De har også bla sterke verb i presens som kjem.

Du kan høre en søt liten historie om nordavinden og sola på Sortlands dialekt her

Nyromantikk, modernisme vs det moderne prosjektet

Litteraturhistorisk sett blir 1890-årene kalt gjerne kalt for nyromantikken. Man kan si at nyromantikken var oppgjør mot den realistiske og naturalistiske skrivekunsten som var problemorientert og samfunnskritisk. Nå ville dikterene skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle menneskesinnet.

Kjennetegn på nyromantikken:
- Dikterne vender seg i noen grad bort fra parolen om å «sette problemer under debatt»
- Noe mindre interesse for å forklare 'alt' ut fra arv og miljø
- Fornyet interesse for tidligere romantiske perioder som høyromantikk, nasjonalromantikk og «middelalder».Derav forestillingen om en ny romantikk
- Lyrikken blomstrer, også i prosastilen. Romanen og dramaet lever videre, men preges av det
man gjerne kaller 'tidsånden'
- Merkbar inspirasjon fra eventyr, sagn, folkevise, folketro og det Moltke Moe kalte 'mytisk tenkesett'
- Omgivelser, f.eks. natur- og gatebilder, oppfattes i utstrakt grad sinnbilldedlig
- Diktningen/litteraturen blir (til dels) mer subjetivistisk
- Diktningen interesserer seg for ekstreme sjelstilstander og diverse former for oppløsning like til personlighetsspaltning
- Enkeltmenneskets stemninger og gåtefulle innfall kommer i fokus
- Sjalusi, angst, ensomhet, fremmedfølelse og mystikk er viktige stikkord
- Interesse for å beskrive samfunnsformer i oppløsning
- Religiøse spørsmål kommer mer i fokus igjen
- Impresjonistiske stiltrekk florerer som aldri før

En annen måte å se nyromantikken på er å knytte den til modernismen. I 1890-årene er det vanlig å snakke om den dekadanse følelse i både Europa og Norge. Industrisamfunnet og storbyen bidro til fremmedgjøring og livstretthet. De gamle verdiene hadde mistet mye av sin mening, og gudstroen var i krise. Et av de viktigste kjennetegnene på modernismen er nettopp dekadanse og følelsen av fremmedgjøring.

Flere kjennetegn på modernismen:
- Tradisjonelle verdier og religionens virkelighetforståelse mister sin mening
- Dekadanse
- Fremmedgjøring og livstretthet
- Eksprimentelle tekster: sjangerblandinger og nye skrivemåter
- Orginalitet: skrivemåten skulle være alt annet en det den hadde vært før

De største forskjellene mellom "Det Moderne prosjektet" og modernismen er optimisme og fremskrittstro. "Det Moderne prosjektet" kjennetegnes av frihet og fremskritt. Dikterene i det moderne prosjektet var positive til endringene som skjedde i samfunnet. Vi kan si at modernismen er en slags reaksjon på disse endringene til et mer moderne samfunn, og dikterne var mer pessimistiske og mer skeptiske til forandringene.


Bildet: Nighthawks av Edward Hopper.
Edward Hopper var en modernistisk kunstner. Bildet illusterer ensomhet i det urbane samfunn.

Valle dialekt

Forteljing av Knut K. Homme

- Normalisering frå Valle dialekt til nynorsk

Valle dialekt:

Maten æ 'kji så viktig'e fysst an æ mett'e å hèv' nóg av 'ó, men fysst an æ solten å inkji hève matbiten, då æ dèt det viktigaste i verdinn for åkkå. Nò gange mi i handelsbúó å blé åkkå mat'e ó' stappfudde hyllu, å dei fléste tenkje vel mindri på kvæ som skaffar maten, ko det krèv'e av arbeid å aire innsatsfaktóra.

Men mi sku 'kji så langt ti' bakers i tíinn førr'ell kvær laut skaffe si maten sjav'e, i allfall på bygdó. Å då va hausti avgjèrandi for den lange vetretíí. Kvendagsmaten va' brau å graut'e, graut'e å brau. Men ti' jóle laut da have nåkå sjessi, nåkå spisielt. Å då våre mange ti' heis ette jólefisk'e, dissom da inkji ha' vòre på gåttæ å fengje fisk'e då.

Jólefiskjen laut helst'e vère stór'e å rau'e, å då laut an på hågheian. Fyre jól ha' fókk tòlig gó' tíd, å da kunna vère borti nåkå dage. Búin våre kalde å dagan stutte, så an måtte klæ seg godt å dytte seg mæ tjell å fyddu ell' ruggu om néttan. Mæ eldskjíni flakka på dei timra veggjó, fudde av nomn, varte det fortålt mang' a sòge - dei lange kveldí.

Nynorsk:

Maten er ikkje så viktig når ein først er mett og har nok, men om ein blir svolten og ikkje har mat, er det viktigast i verden. Nå går me til butikken kor vi kan velje frå dei stappfulle hyllane, men dei fleste tenkjer vel ikkje på kven som skaffar maten, og kva som krevjast av arbeid og anna innsats.

Vi skal ikkje så langt tilbake i tid før ein måtte skaffe maten sjølv, i alle fall på bygda. Og da var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kveldsmaten var brød og graut, graut og brød. Men til jula var det noko godt, noko spesielt. Og da drog mange til fjells etter julefisk om dei ikkje hadde vori i bekken og fanga fisk ennå.

Julefisken skulle helst vere stor og raud, og den skulle vere frå høgfjellet. Før jul har folk ganske god tid, og da kunne dei vere borte nokon dagar. Husa var kalde og dagane korte, så ein måtte kle seg godt og pakke seg inn i ullteppe og sengeteppet av skinnfellar. Mens skinnet frå elda flakka på dei lafta veggane, fulle av namn, ble det fortalt mange historier i dei lange kveldane.

19.1

I dag har jeg brukt hele dagen til å lese særemnebok.

Som jeg har skrevet tidligere skal jeg ta for meg Kim Karlsens utvilkling igjennom de tre bøkene; Beatles, Bly og Bisettelsen. I tillegg til å se på Kim Karlsen skal jeg ta for meg utvilklingen i vennegjengen.