Sortland dialekt

Oppgaven var at vi skulle velge en dialekt og beskrive den. Jeg har ikke noe spesielt forhold til noen dialekter utenom min egen så jeg måtte søke litt for å finne en dialekt jeg ville jobbe med. Som tidligere nevnt leste jeg både Bly og Bisettelsen av Lars Saabye Christensen til særemne mitt, i disse bøkene var det mye av handligen som foregikk i Sortland. Da jeg kom over denne dialekten på dialekteksperten så måtte jeg jo bare velge den.

'

I Sortland brukes det høytone. Sortland ligger ikke alt for langt fra Tromsø så de snakker ikke så alt forskjellig fra Tromsø dialekt. Når vi da skal se på høytone eller lavtone kan bruke Tromsø dialekten for å gjøre det litt lettere. Hvis man sier Sortland på Østlandsk dialekt og Tromsø dialekt og man hører forskjellen, Tromsø (Sortland) dialkten legger trykk på de siste stavelsene. Sortland dialekten har også palatalisering, de sier for eksempel mainn. Verbene i denne dialkten har heller ingen ending i infinitiv, altså apokope. Som mange andre steder i Norge sier de ikkje. Når det kommer til personlig pronomen 1. person entall sier de æ, og i 1. person flertall sier de vi. De har også bla sterke verb i presens som kjem.

Du kan høre en søt liten historie om nordavinden og sola på Sortlands dialekt her

Nyromantikk, modernisme vs det moderne prosjektet

Litteraturhistorisk sett blir 1890-årene kalt gjerne kalt for nyromantikken. Man kan si at nyromantikken var oppgjør mot den realistiske og naturalistiske skrivekunsten som var problemorientert og samfunnskritisk. Nå ville dikterene skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle menneskesinnet.

Kjennetegn på nyromantikken:
- Dikterne vender seg i noen grad bort fra parolen om å «sette problemer under debatt»
- Noe mindre interesse for å forklare 'alt' ut fra arv og miljø
- Fornyet interesse for tidligere romantiske perioder som høyromantikk, nasjonalromantikk og «middelalder».Derav forestillingen om en ny romantikk
- Lyrikken blomstrer, også i prosastilen. Romanen og dramaet lever videre, men preges av det
man gjerne kaller 'tidsånden'
- Merkbar inspirasjon fra eventyr, sagn, folkevise, folketro og det Moltke Moe kalte 'mytisk tenkesett'
- Omgivelser, f.eks. natur- og gatebilder, oppfattes i utstrakt grad sinnbilldedlig
- Diktningen/litteraturen blir (til dels) mer subjetivistisk
- Diktningen interesserer seg for ekstreme sjelstilstander og diverse former for oppløsning like til personlighetsspaltning
- Enkeltmenneskets stemninger og gåtefulle innfall kommer i fokus
- Sjalusi, angst, ensomhet, fremmedfølelse og mystikk er viktige stikkord
- Interesse for å beskrive samfunnsformer i oppløsning
- Religiøse spørsmål kommer mer i fokus igjen
- Impresjonistiske stiltrekk florerer som aldri før

En annen måte å se nyromantikken på er å knytte den til modernismen. I 1890-årene er det vanlig å snakke om den dekadanse følelse i både Europa og Norge. Industrisamfunnet og storbyen bidro til fremmedgjøring og livstretthet. De gamle verdiene hadde mistet mye av sin mening, og gudstroen var i krise. Et av de viktigste kjennetegnene på modernismen er nettopp dekadanse og følelsen av fremmedgjøring.

Flere kjennetegn på modernismen:
- Tradisjonelle verdier og religionens virkelighetforståelse mister sin mening
- Dekadanse
- Fremmedgjøring og livstretthet
- Eksprimentelle tekster: sjangerblandinger og nye skrivemåter
- Orginalitet: skrivemåten skulle være alt annet en det den hadde vært før

De største forskjellene mellom "Det Moderne prosjektet" og modernismen er optimisme og fremskrittstro. "Det Moderne prosjektet" kjennetegnes av frihet og fremskritt. Dikterene i det moderne prosjektet var positive til endringene som skjedde i samfunnet. Vi kan si at modernismen er en slags reaksjon på disse endringene til et mer moderne samfunn, og dikterne var mer pessimistiske og mer skeptiske til forandringene.


Bildet: Nighthawks av Edward Hopper.
Edward Hopper var en modernistisk kunstner. Bildet illusterer ensomhet i det urbane samfunn.